Ski public library : Slik var det: monolog

Author	Fosse, Jon
Title Statement	Slik var det: monolog
Language	Språk: Norsk (Nynorsk)
Shelf	skuespill
Subject	Eldre Døden
Year	2020
Summary, etc	Monolog om aldring, liv og død. I "Slik var det", den andre lengre monologen Jon Fosse har skrive, møter vi ein eldre mann. Synet er dårleg og føtene ber han ikkje lenger. Han ser døden nærma seg og tankar om det er noko framhald etter døden, kjem og går. Åleine i senga, medan han krøkjer seg framover med stokk, så gåstol, og til sist tyr til rullestol fyllest han av brotstykke av det livet han har levt. Han har måla bilete, men den tida er forbi. Borna har han ikkje kontakt med, ekteskapa er over, men han ventar på henne som skal koma og hjelpa han, samtidig som han kvir seg for alle spørsmåla hennar, alltid dei same. Jon Fosse skriv som alltid om det heilt kvardagslege, men også om dei heilt store spørsmåla. Det handlar om den skrøpelege kroppen og alderdomen, tida og minna, livet og døden.
ISBN	978-82-340-0495-7
Available	1/1
Waiting	0 (0)

*00001550nam  22002651  4500
*001174214
*008201027s2020    no     ar         10nno 9
*015  $a150359952$bBokbasen AS
*019  $bl$dS
*020  $a978-82-340-0495-7$binnbundet
*025  $a9788234004957
*040  $aBokbasen AS
*090  $askuespill
*10010$aFosse, Jon$d1959-$jNO$0(NO-TrBIB)90114341$8m
*24510$aSlik var det$bmonolog$cJon Fosse
*260  $aOslo$bSamlaget$c2020
*300  $a58 sider$c20 cm
*520  $aMonolog om aldring, liv og død. I "Slik var det", den andre lengre monologen Jon Fosse har skrive, møter vi ein eldre mann. Synet er dårleg og føtene ber han ikkje lenger. Han ser døden nærma seg og tankar om det er noko framhald etter døden, kjem og går. Åleine i senga, medan han krøkjer seg framover med stokk, så gåstol, og til sist tyr til rullestol fyllest han av brotstykke av det livet han har levt. Han har måla bilete, men den tida er forbi. Borna har han ikkje kontakt med, ekteskapa er over, men han ventar på henne som skal koma og hjelpa han, samtidig som han kvir seg for alle spørsmåla hennar, alltid dei same. Jon Fosse skriv som alltid om det heilt kvardagslege, men også om dei heilt store spørsmåla. Det handlar om den skrøpelege kroppen og alderdomen, tida og minna, livet og døden.
*532  $aKulturfond
*650 0$aEldre$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aEldre$2Bokbasen AS$9nno
*650 0$aDøden$2Bokbasen AS$9nob
*650 0$aDøden$2Bokbasen AS$9nno
*655 0$aSkuespill$2Bokbasen AS$9nob
*655 0$aSkodespel$2Bokbasen AS$9nno
^

No reviews exists for this book.
Click here to be the first to write a review.

Monolog om aldring, liv og død I Slik var det, den andre lengre monologen Jon Fosse har skrive, møter vi ein eldre mann. Synet er dårleg og føtene ber han ikkje lenger. Han ser døden nærma seg og tankar om det er noko framhald etter døden, kjem og går. Åleine i senga, medan han krøkjer seg framover med stokk, så gåstol, og til sist tyr til rullestol fyllest han av brotstykke av det livet han har levt. Han har måla bilete, men den tida er forbi. Borna har han ikkje kontakt med, ekteskapa er over, men han ventar på henne som skal koma og hjelpa han, samtidig som han kvir seg for alle spørsmåla hennar, alltid dei same. Jon Fosse skriv som alltid om det heilt kvardagslege, men også om dei heilt store spørsmåla. Det handlar om den skrøpelege kroppen og alderdomen, tida og minna, livet og døden.